I løpet av de siste årene har det kommet til stadig flere sorter. Det er fint å ha flere sorter i samme felt, så man får testet ut flere sorter under samme forhold. Det er likevel en tolmodighetsprøve, da det tar mange år før hvert nytt tre er stort nok til at vi kan konkludere med om det er en suksess eller ikke.
I feltet står nå Kalmar, CW1, CW3, Imshu, Stealth, Ula, Wcezny, Schubert, Anneke, Simcoe, Grimo, Locket, Char, Jewelbox, Frank, Blunt, Adelphia og Liba, samt noen få valnøttrær.
Vi har endelig fått laget en dyrkingsveiledning for dyrking av hjertenøtt. Vi fikk penger til dette av forskningsrådet for noen år siden. Arbeidet er gjort av NIBIO, og er nå ferdig.
Her er dyrkningsveilederen: https://hdl.handle.net/11250/3050210
Hjertenøtter tåler dårlig å bli satt ut i sola, direkte fra drivhuset. Da svir sola av de bladverket. Derfor er vi veldig nøye med å herde plantene.
Vi setter de ut når det er meldt noen dager med gråvær, godt inntill en nordvegg for sikkerhets skyld. Etter ei uke slik, pleier de å klare seg fint. Vi tar de helst ut i starten av juli, sånn at de kan plantes ut på voksestedet sitt i august.
Vinteren 2021 ble den hardeste på mange år. Fantastiske forhold for skøyting og skigåing, selv her på vestlandet. For mange planter var det krevende.
Enkelte av nøttetrærne våre har fryst kraftig tilbake. Særlig knoppen i toppen har fått medfart hos mange. Det har gitt redusert toppvekst i år. Enkelte av plantene gikk ut, og må erstattes med nye. Det er litt synd, siden tilgangen på planter er så krevende. En del av de som gikk ut, setter nye skudd under podepunktet. Her poder vi bare inn en ny kvist til vinteren.
Heldigvis har vi masse fine planter, som vokser fint. Tilbakefrysing i toppen på unge hjertenøttplanter er ikke ukjent, men man krysser alltid fingrene for at alle plantene skal stortrives.
Valnøttslekta (Juglans) er vanskelig å pode. Vi har derfor måttet gjøre litt ekstra forarbeid for å lykkes. Hjertenøtt er bløder, og det lager problemer når man skal pode. For å unngå blødning, må grunnstamma være kald. Det må også podekvisten. For at podepunktet skal gro sammen, må man ha over 20 grader. Derfor har vi laget en poderigg som varmer opp podepunktet, slik at det dannes callus.
Poderiggen vår består av rørisolasjon med slisser hvor podepunktet legges nedi, en sous vide varmekolbe som varmer opp vann. En akvariepumpe sender vannet inn i rør som går gjennom rørisolasjonen, sammen med podepunktet på plantene. Temperaturen på vannet har vi satt på 35 grader, mens vi måler temperaturen i lufta rundt podepunktet til å være 24 grader. Grunnstamma og podekvisten har rundt 0 grader.
Trærne ligger i riggen i 21 dager, før de flyttes inn i varmen. Vi mangler grunnstammer, så det blir en svært begrenset produksjon, men hyggelig å lykkes og se at det fungerer.
Hjertenøtt krever mindre beskjæring enn andre frukttrær. Det viktigste er å få planta til å forme en stamme som går opp over 2 meter før den legger seg ut med krone. Uklipt vil treet etter hvert fremstå som en gigantisk busk.
For å unngå soppangrep er det ønskelig å gjøre beskjæring i tørre perioder på vinteren. Vi ønsker å gjøre det før vi risikerer blødning i treet, og har derfor satset på beskjæring i januar.
Øverst har mange trær splittet siste del av årsskuddet i en dobbel topp. Her har vi bare vippet av det øverste skuddet på den ene for hånd. Det kan så vidt sees på bildet øverst i saken at den ene toppen har mistet det ytterste skuddet. Dette gjorde vi tidlig i januar.
Mot slutten av januar klipte vi det som skulle klippes bort. Alt skal til slutt renskes bort nedenfor 2,5 meter, men for å ikke være alt for hard, prioriterer vi å fjerne greiner som konkurrerer med toppskuddet, samt greiner som står svært langt nede. Vi klipper 5 cm ut fra stammen, innenfor nederste knopp. Så er det bare å satse på at været holder seg tørt og stabilt, slik at de tørker raskt inn.
Vi fikk inn noen ekstra hjertenøttplanter i august. Dette var potteplanter av typen Stealth og Imshu. Det er sorter vi er litt usikre på om passer i vårt klima, men vi har valgt å sette noen få av disse for å teste for avling, samt bestøving av de andre sortene. Derfor har vi spredt de utover i feltet.
Fordelen med å få etablert trær på ettersommeren, er at jorda er varm og fuktig, noe som gir god rotvekst. Da vil røttene forhåpentligvis være etablert før neste sommer, og behovet for vanning vil være mindre. I tillegg sparer vi tid i en ellers travel vår.
Før planting legger vi hele potta i vann, så rotklumpen er godt gjennomvåt. Deretter river vi opp rota, slik at røttene spriker godt. Når planta er satt ned setter vi opp nettinggjerde rundt hvert tre straks, da vi har oppdaget at beitedyr liker bladverket og nye skudd svært godt….
