Forbrukeren ønsker mer norskproduserte vegetabilske proteiner. Eat-Lancet-rapporten peker blant annet på det samme, og gir grunn til å tro at etterspørselen vil stige i fremtiden. Dette får oss norske bønder til å klø oss litt i hodet for å finne ut hvordan vi skal klare å produsere dette. De fleste proteinvekster som mennesker kan spise krever mer varme, og mindre fuktighet enn vi har.
Klimaet på vestlandet er tilnærmet perfekt for grasproduksjon. Her er store mengder nedbør, milde vintre og ikke alt for varme somre. Mye av arealet er svært kuppert, og uegnet for jordarbeiding med traktor og plog. Vi har derfor beitedyr som kan høste arealet selv. Til tross for at vi driver godt, er kjøttproduksjon med beitedyr svært lite effektivt. Det går med mye innsats i form av arbeid og kraftfôr pr kg lammekjøtt.
Nøtteproduksjon foregår i varmere strøk, da de fleste nøttetrær er relativt varmekrevende. Som all annen produksjon, har også nøtteproduksjon miljøutfordringer. De fleste steder i verden er mangelen på vann en utfordring, og nøtteproduksjon legger beslag på knappe vannressurser mange steder. Dette er ikke en utfordring her til lands.
Vi har kommet frem til at hjertenøtt skal fungere i vårt klima. Treet kommer opphavelig fra Japan, hvor man har kystklima, og er videreforedlet i Kanada. Den er regnet som mer hardfør enn valnøtt, som dyrkes nesten opp til våre breddegrader.
Hjertenøtt kan forhåpentligvis stå i arealer som beites med beitedyr, slik at man får til en kombinert produksjon frem til plantene leverer høstbar avling. Dette går fortere med hjertenøtt enn andre nøttetrær. Treslaget er relativt nytt, slik at mye utprøving gjenstår.