Hjertenøtter tåler dårlig å bli satt ut i sola, direkte fra drivhuset. Da svir sola av de bladverket. Derfor er vi veldig nøye med å herde plantene.
Vi setter de ut når det er meldt noen dager med gråvær, godt inntill en nordvegg for sikkerhets skyld. Etter ei uke slik, pleier de å klare seg fint. Vi tar de helst ut i starten av juli, sånn at de kan plantes ut på voksestedet sitt i august.
Siden det har vist seg å være vanskelig å få tak i nok planter, har det vist seg å være nødvendig å lage en del planter selv. I vinter laget vi en del planter av ulike sorter.
Poderiggen som gir stabil temperatur på 25 grader rundt podepunktet, har bare plass til noen få planter. Derfor måtte podingen gjøres i flere omganger utover våren. Av en eller annen grunn, var det bare den første runden i riggen som var vellykket. Det ble gjennomført i januar, og plantene vil være klare til utplanting i august.
Vinteren 2021 ble den hardeste på mange år. Fantastiske forhold for skøyting og skigåing, selv her på vestlandet. For mange planter var det krevende.
Enkelte av nøttetrærne våre har fryst kraftig tilbake. Særlig knoppen i toppen har fått medfart hos mange. Det har gitt redusert toppvekst i år. Enkelte av plantene gikk ut, og må erstattes med nye. Det er litt synd, siden tilgangen på planter er så krevende. En del av de som gikk ut, setter nye skudd under podepunktet. Her poder vi bare inn en ny kvist til vinteren.
Heldigvis har vi masse fine planter, som vokser fint. Tilbakefrysing i toppen på unge hjertenøttplanter er ikke ukjent, men man krysser alltid fingrene for at alle plantene skal stortrives.
Valnøttslekta (Juglans) er vanskelig å pode. Vi har derfor måttet gjøre litt ekstra forarbeid for å lykkes. Hjertenøtt er bløder, og det lager problemer når man skal pode. For å unngå blødning, må grunnstamma være kald. Det må også podekvisten. For at podepunktet skal gro sammen, må man ha over 20 grader. Derfor har vi laget en poderigg som varmer opp podepunktet, slik at det dannes callus.
Poderiggen vår består av rørisolasjon med slisser hvor podepunktet legges nedi, en sous vide varmekolbe som varmer opp vann. En akvariepumpe sender vannet inn i rør som går gjennom rørisolasjonen, sammen med podepunktet på plantene. Temperaturen på vannet har vi satt på 35 grader, mens vi måler temperaturen i lufta rundt podepunktet til å være 24 grader. Grunnstamma og podekvisten har rundt 0 grader.
Trærne ligger i riggen i 21 dager, før de flyttes inn i varmen. Vi mangler grunnstammer, så det blir en svært begrenset produksjon, men hyggelig å lykkes og se at det fungerer.
Hjertenøtt krever mindre beskjæring enn andre frukttrær. Det viktigste er å få planta til å forme en stamme som går opp over 2 meter før den legger seg ut med krone. Uklipt vil treet etter hvert fremstå som en gigantisk busk.
For å unngå soppangrep er det ønskelig å gjøre beskjæring i tørre perioder på vinteren. Vi ønsker å gjøre det før vi risikerer blødning i treet, og har derfor satset på beskjæring i januar.
Øverst har mange trær splittet siste del av årsskuddet i en dobbel topp. Her har vi bare vippet av det øverste skuddet på den ene for hånd. Det kan så vidt sees på bildet øverst i saken at den ene toppen har mistet det ytterste skuddet. Dette gjorde vi tidlig i januar.
Mot slutten av januar klipte vi det som skulle klippes bort. Alt skal til slutt renskes bort nedenfor 2,5 meter, men for å ikke være alt for hard, prioriterer vi å fjerne greiner som konkurrerer med toppskuddet, samt greiner som står svært langt nede. Vi klipper 5 cm ut fra stammen, innenfor nederste knopp. Så er det bare å satse på at været holder seg tørt og stabilt, slik at de tørker raskt inn.
Første høsten i feltet innebærer ikke høsting av nøtter. Derimot tar vi ut nye jordprøver de stedene vi er usikre på om pH er riktig. Da kan vi få kalket i løpet av vinteren. Det er alltid travlest på våren og sommeren på gården, slik at det lønner seg å gjøre unna så mye arbeid som mulig i løpet av høsten og vinteren.
Noen av sortene kom i gang med løvfelling i slutten av september, mens andre beholder løvet mye lenger. I samarbeid med NIBIO skal vi registrere løvfall, men dette er mest interessant når trærne er godt etablert etter noen år. Det er upraktisk med sorter som feller løvet samtidig som man høster nøtter. Forhåpentligvis blir ikke dette et problem.
Årets vekst har vært laber – mellom 5 og 10 cm på de fleste plantene. Vi regner med at det er utilstrekkelig vanning i en tørr forsommer som er årsaken.
Vi fikk inn noen ekstra hjertenøttplanter i august. Dette var potteplanter av typen Stealth og Imshu. Det er sorter vi er litt usikre på om passer i vårt klima, men vi har valgt å sette noen få av disse for å teste for avling, samt bestøving av de andre sortene. Derfor har vi spredt de utover i feltet.
Fordelen med å få etablert trær på ettersommeren, er at jorda er varm og fuktig, noe som gir god rotvekst. Da vil røttene forhåpentligvis være etablert før neste sommer, og behovet for vanning vil være mindre. I tillegg sparer vi tid i en ellers travel vår.
Før planting legger vi hele potta i vann, så rotklumpen er godt gjennomvåt. Deretter river vi opp rota, slik at røttene spriker godt. Når planta er satt ned setter vi opp nettinggjerde rundt hvert tre straks, da vi har oppdaget at beitedyr liker bladverket og nye skudd svært godt….
Vi har ikke store utfordringer med skadedyr, men ser ett og annet angrep. Den største utfordringen kommer fra sau, hjort og eventuelle storfe som får tak i plantene.
Vi har fjernet en og annen sommerfugllarve, men forventer ikke å få store problemer med dette. For å holde beitedyr unna har vi satt opp gjerder rundt hvert tre, i tillegg til at hele feltet er inngjerdet. Små trær er fristende for sau å strekke seg etter, så vi har hatt enkelttrær hvor sauen har kommet til og rensket for bladverk. Treet vil normalt overleve om dette bare skjer en gang, men det vil være en stor påkjenning.
Vi hadde bestemt oss for ikke å legge opp vanning, selv om dette er vanlig når man etablerer kulturer. Første året er krevende for nye planter med nytt rotsystem, og særlig juni kan enkelte år bli noe tørr, selv på vestlandet. Det skjedde i år….
Manglende vanningssystem medførte at jobben måtte gjøres manuelt. Det er arbeidskrevende, og man vil ikke klare å tilføre så mye vann som plantene trenger. Med litt god innsats klarer man uansett å få plantene gjennom de tøffeste periodene. For vår del var det midten og slutten av juni som ble tørr.
Vi brukte en 1000 liter ibc-dunk frampå traktoren, og koblet til slanger som vi drog ned til hvert tre. Dette var arbeiskrevende, og hver plante trenger godt med vann, særlig ved høye temperaturer, slik vi hadde i juni. Når temperaturen nærmer seg 30 grader kan man nesten ikke vanne nok, selv med fungerende vanningsanlegg.
Plantene bar en stund preg av å være stresset og skadet av høyt ledetall. Etter hvert kom plantene seg betraktelig, og når vi kom til juli satte regnet inn med daglig påfyll med større mengder vann.
Siden vi bor på en svært fuktig del av vestlandet, gamblet vi på å sløyfe vanningsanlegg. Det var muligens en tabbe, for 2020 var ganske tørr i mai og juni.
Første året er tøft for trær som har kommet i jorda, og vi fikk etter hvert se tydelige tegn på høyt ledetall. Gjødslinga bestod av 3 tonn husdyrgjødsel pr dekar i månedsskiftet februar/mars. I slutten av mai så vi tegn til at denne gjødslinga var i heftigste laget. Den er standardgjødsling til gras som skal beites, men bør nok reduseres i fremtiden der hvor vi etablerer nøtteskog.
Uansett om problemet er høyt ledetall grunnet hard gjødsling, eller for tørr jord, er løsningen den samme: Vanning. Så da var det bare å sette igang.
Rundt hver plante er det viktig å dekke jorda. Valget stod mellom plastduk og bark. Begge har sine fordeler og bakdeler, men vi landet på bark. Når feltet er såpass stort, undervurderer man hvor mye som manuelt skal bæres ut. Vi la ut omtrent 100 liter bark pr tre. Vi forsøker å ha 10 cm barklag, og ikke for mye bark inn mot trestamma.
Etter på lukket vi gjerdeburene som var montert rundt hver planteplass. Det er viktig at nettingen havner minimum en meter ifra planta, slik at sauene ikke klarer å få tak i planta ved å presse seg inn i gjerdet.
Til slutt bandt vi trea opp ved hjelp av hampbånd mot nettinggjerdet. Dette var en tabbe. Båndene ble lange for å få dette til. Så snart hampen ble våt krympet den, og oppbindinga ble for stram. Det endte med at et par av trærne knakk. Dermed måtte vi fjerne all oppbindinga og finne ny måte å gjøre dette på.
Nå er vi virkelig igang. I starten på april har vi endelig fått mengder av en sort vi har god tro på – nemlig Kalmar. I tillegg fikk vi noen få planter av sorten CW1.
Vi har plantet de ut i bur som var satt opp gjennom vinteren, slik at de kan stå skjermet for sau, hjort og storfe. Jorda er kalket godt opp gjennom flere år, og vi har spylt hele arealet ned med storfegjødsel og saueskit ved hjelp av traktor og kanon (vannkanon som er påmontert gjødselvogn).
Til slutt dekket vi jorda med bark, og støttet opp plantene til enkeltstående påler, slik det var vanlig å gjøre med frukttrær for noen år siden.
Siden arealet også drives som beite, har tanken vært å gjødsle arealet for å få gode grasavlinger. Gjødsling ble derfor gjort som vanlig, med 3 tonn husdyrgjødsel pr dekar i månedskiftet februar/mas.
Sett i ettertid er det mulig at dette var for hard gjødsling for nøttefeltet. Dette er standardgjødsling for beitearealer, og passer godt for grasproduksjonen. Vi er også usikre om vi tør å spyle plantene ned med husdyrgjødsel når plantene er etablert i feltet, så det er mulig dette var siste sesong med gjødsling med husdyrgjødsel.
Vinteren 2019/2020 gikk med til å gjøre klart feltet. Hittil hadde vi bare fått tak i noen få frøsådde planter, men nå skal feltet gjøres klar for å få inn hovedsortene.
Hjertenøttene skal ha oppkalka jord med pH på litt over 6, omtrent som gras. Derfor var vi noenlunde på rett nivå i utgangspunktet, da arealet hadde vært brukt til beite de siste årene. For å holde rett pH, må man jevnlig vedlikeholdskalke, og dette ble gjort i 2019.
